Belysningsplan for næring og bolig

Hvordan utvikles en profesjonell belysningsplan?

Det er naturlig at alle deltakere i et byggeprosjekt går inn i prosjektet med et ønske om å skape noe som er bra. Noe som fungerer og oppleves slik som vi ønsker det skal gjøre. Med en forventning starter prosessen med å utvikle, og man har en forestilling om hvordan det skal bli til slutt. Bekreftelsen på at man har lykkes får man når man ender opp med et resultat som langt overgår alle forventninger.

Belysningsfaget er både relativt og subjektivt

Relativt i forhold til det aller meste. Når man brenner av en fyrstikk i stummende mørke kan den virke direkte blendende, men en brennende fyrstikk på Las Vegas Boulevard vil være usynlig. Opplevelsen av lyset vil endre seg i forhold til omgivelsene. I enkleste form vil alle forstå at belysningen i et rom med sorte flater vil oppleves helt forskjellig fra et rom med hvite flater under samme belysning.

Subjektivt fordi vi er forskjellige og har forskjellige forutsetninger. Først og fremst fysiologisk. Synsapparatet er forskjellig fra person til person. Det sies at 10 % av alle menn har svekket fargesyn, mens bare 0,5 % av alle kvinner har samme svekkelse. Det kan jo i seg selv skape utfordringer. De aller fleste barn fødes med evnen til å se, men synet er ikke ferdig ved fødselen. Da skal man lære seg å tolke hva man ser – det vil si at synsopplevelsen er individuell og påvirkes av alt som du har sett.

Det sies at 80-90 % av vår persepsjon får vi gjennom synet. Det er vårt aller viktigste sanseorgan. Gode synsvilkår er helt avhørende i veldig mange situasjoner, både for prestasjon og for opplevelse.

Behovsanalyse og kartlegging

Å utvikle godt lysdesign handler i første omgang om å forstå kontekst. Hva er behovet. Helt enkelt kan vi si det slik: Hva skal vi se? Hvordan skal vi se det? Når skal vi se det? Dette er de helt grunnleggende kriteriene.

Så skal det fungere. Vi skal ha tilstrekkelig lys med de riktige egenskapene. For å komme frem til dette må situasjon kartlegges. Hva er hovedhensikten med situasjonen, rommet, bygget og området?

Hvilke arbeidsoppgaver skal utføres, og hvilke belysningskrav kommer som en konsekvens av disse?

Hvilke krav stilles til sikkerhet og trygghet? Så langt det er mulig skal man søke å ivareta alle seende på en måte som gjør at man kan ferdes sikkert og oppleve omgivelsene som trygge og oversiktlige. Derfor har man også spesifikke krav til universell utforming for bedre å ivareta personer med redusert synsevne.

Hvordan kan bruke belysning til å skape god kommunikasjon både mellom mennesker, og for å skape enkel og intuitiv orientering? Vi skal kunne se og identifisere mennesker i nærområdet. Og vi skal kunne se og oppleve dem på en god måte. På samme tid skal det være enkelt å orientere seg. I det offentlige rom, og på steder hvor mange mennesker ferdes sporadisk er dette svært viktig.

Hvordan skal vi oppleve situasjonen, rommet eller område? Opplevelse henger sammen med følelser, og med bevist lyssetting kan man fremkalle og forsterke følelser. Og spekteret for hva og hvordan vi føler er nok uendelig.

Og ikke minst, hvem er brukerne? Det vil være stor forskjell på hvordan man tenker belysning i et sykehjem kontra et diskotek eller et industrilager.

Så må alltid miljøaspektet ligge i bunnen. Vi skal skape langsiktige og bærekraftige løsninger med fokus på et lavest mulig energiforbruk. Produktene skal utvikles og produseres på en god måte, hvor mennesker og miljø ivaretas gjennom hele kjeden fra råvare til ferdig installert produkt.

Det betyr at det er mange forhold som må kartlegges. Først og fremst byggherre og brukers ønsker og intensjoner. Så må man få en forståelse av byggets oppbygging og konstruksjon. Dette som oftest i samarbeide med arkitekt, interiørarkitekt og formgiver.

Bygningstekniske og andre tekniske forutsetninger må også kartlegges og forstås. Dette i samarbeide med entreprenører og fagrådgivere.

All erfaring sier at byggeprosjekter blir til og utvikles på mange forskjellige måter, men for å skape gode belysningsløsninger bør belysningsplanlegger / lysdesigner være med i prosessen så tidlig som mulig.

Planlegging og prosjektering

Etter kartlegging / idefase går man over i en mer konkret fase. Det er som regel ikke behov på dette tidspunktet å ta beslutning om belysningsprodukter da det fremdeles er belysningsprinsipper som er det vesentlige, men ofte vil produkter være en del av denne fasen som eksempler for å kartlegge kostnader. Og alle vet at i de fleste prosjekter er kostnader et helt vesentlig kriteria. Derfor er budsjett og kostnadsrammer svært viktig å ha kontroll på fra et tidlig stadium. Det krever erfaring for å kunne se kostnadene i forhold til ønskede løsninger og konsepter.

Siste fase frem mot endelig lysdesign og belysningsplan er detaljeringsfasen. Basert på det forutgående har man tilstrekkelig informasjon til å begynne detaljering. Da går man konkret inn i valg av belysningsprodukter og plassering av disse. Dette må da koordineres med bygningstekniske og tekniske forutsetninger. Her er det viktig at ting kommer i riktig rekkefølge. Jo mer spesialisert belysningen er jo viktigere blir plasseringen. Da må man starte med belysningsplan, og så langt det lar seg gjøre tilpasse andre tekniske installasjoner som ventilasjon og sprinkler i forhold til belysningen. Så vet man at det vil kunne bli kompromisser, men med god samhandling og gode prosesser ender man ofte på gode og omforente løsninger.

Hvordan lyset styres er helt avgjørende for både funksjon, opplevelse og energiforbruk. Det enkleste er en bryter eller en dimmer med muligheten til å betjene direkte på lampen eller på veggen. Derfra er mulighetene enorme. Å utvikle en god strategi for styring av lys inngår derfor helt naturlig som en del av belysningsplanen.

En belysningsplan kan presenteres og dokumenteres på mange måter. Tidligere var det vanlig med plantegninger, men i dag blir de fleste prosjektene detaljert i 3D modeller (BIM) Dette gir et ekstremt bra detaljnivå, som ivaretar koordinering på en svært god måte. Med utgangspunkt i 3D modellen kan man skape visualiseringer. Alt fra helt enkle illustrasjoner i beregningsprogrammer som Dialux og Relux, til avanserte renderinger i høyoppløselig fotokvalitet. I tillegg er det normalt med en tekstbeskrivelse av løsningen

De viktigste standardene for profesjonell innendørs lysplanlegging i Norge er:

NS-EN12464

NS 11001

Tek17